{
 "snippet": "",
 "summary": "",
 "accessInformation": "",
 "thumbnail": "",
 "maxScale": "NaN",
 "typeKeywords": [],
 "description": "Kartlaget angir områder hvor det er gjort detaljert flomsonekartlegging av NVE. Utenfor disse analyseområdene er flomfare ikke vurdert. Utbredelsen av flom ved ullike gjentaksintervall er gitt i kartlagene med flomsoner.\n\nEn flomsoneanalyse består av 4 hoveddeler: flomfrekvensanalyse, vannlinjeberegning,terrengmodellering, flomsoneanalyse.\n\nFlomfrekvensanalyse: Det er beregnet vannføring for syv statistiske flommer ut fra feltkarakteristika og historiske måledata for vannføring og vannstand. Flommene har gjentaksintervall 10, 20, 50, 100, 200, 500 og 1000 år. I tillegg legges det et pålegg på 200-års flommen for å ta høyde for klimaendring. Vannlinjeberegning: Det er gjort en hydraulisk modellering av vassdraget for å overføre beregnet vannføring til vannstand i de oppmålte tverrprofilene. Terrengmodellering: LAS data brukes for å lage en grid terrengmodell  med oppløsning 2x2 meter og vertikal nøyaktighet på +/- 15cm. Før LAS bruktes det  Høydekurver med 1 meters ekvidistanse, terrenglinjer, terrengpunkter, detaljert høyde fra jernbane, vann- og veitema og oppmålte flomverk er brukt som input i et TIN. TIN-modellen er så gjort om til et grid med oppløsning 5x5 meter og vertikal nøyaktighet på +/- 30cm. Flomsoneanalyse: Det interpoleres en flomflate utspent av tverrprofilene ut fra de beregnede vannstandene i hvert profil. Flomutsatt areal finnes ved å sammenligne flomflate med terrengmodell. Resultatet generaliseres og kobles med vanntema.",
 "licenseInfo": "",
 "catalogPath": "",
 "title": "FlomsoneAnalyseomraade",
 "type": "",
 "url": "",
 "tags": [],
 "culture": "en-US",
 "portalUrl": "",
 "name": "",
 "guid": "",
 "minScale": "NaN",
 "spatialReference": ""
}